Slankeoperert ble kaster ut fra Skipperstuen pub fordi han mangler noe energi.

Indirekte diskriminering av slankeopererte på puben SKIPPERSTUEN ?

Jeg og min forlovede er begge to slankeoperert. Jeg for 3 mnd siden og min forlovede for 1 år siden. Vi var på Skipperstuen og satt og koste oss med 2 venner. Plutselig kom en utevakt bort og snakket over ryggen min, og ba min forlovede om å gå ut å trekke litt frisk luft, om han var så full. Min forlovede var sannsynligvis den eneste edru personen i lokale der. Han drikker ikke alkohol. Og han skulle kjøre hjem igjen på natten. Han var en smule trøtt, men han fulgte med på samtalen og hørte på musikken. Jeg prøvde å forklare vakten at han ikke hadde den samme energien som før pga operasjonen. Vakten skjønte problemstillingen, men påsto at min forlovede satt å duppet av med jevne mellomrom. Hun refererte til skjenkeloven. En fikk ikke sitte å sove på pub eller på en restaurant, men hun godtok forklaringen min virket det som og gikk. Ett par minutter etterpå kom vaktansvarlig og ba min forlovede om å gå ut å trekke luft eller forlate puben.

Han var full. Igjen forsøkte jeg å forklare, men kom ikke til ordet. Vakten var mer opptatt av å snakke med våre 2 venner. Jeg prøvde igjen å få kontakt med henne, og spurte henne om hvorfor hun virket mer opptatt av å snakke med 2 som ikke visste hva det dreide seg om, enn meg som hunne forklare nøyaktig hva som foregår når en er slankeoperert.

Hun bare overså meg, og jeg prøvde igjen. Og igjen, og igjen å få kontakt med henne. Jeg fikk kontakt til slutt, men hun på sto at han som satt der lys våken og nøt musikken, samtidig satt å duppet av.

Jeg forklarte at han ikke fikk i seg nok energi i løpet av dagen, og kunne virke litt trøtt innimellom, ja, men han var verken full, eller duppet av.En annen ting er temperaturen der inne. Det var iskaldt, jeg satt selv med varm jakke på, og andre med dunjakke. Poenget her er at jo lavere kroppstemperatur en får, jo mer energi bruker kroppen på å varme den opp. Og desto mindre krefter har en til å holde seg våken. Og han har lite fra før. Men han sov ikke, og han duppet heller ikke av. Jeg vet det, fordi han satt å strøk på meg hele kvelden. Det gjør han ikke om han dupper av eller sover. Eller har vakten mer kjennskap til min forlovede enn jeg har? Og hvordan kunne denne utevakten se min forlovede når vi satt i ett avlukke langt inne, og ikke hadde øyesyn til verken dør eller vindu? Dette er diskriminerende og krenkende. Skal ikke slankeopererte få lov å gå ute heller nå? Fordi vi har mindre energi enn ikke opererte.

Vi går ut 2 ganger i året. Nå skulle vi endelig ut og dette klarte skipperstuen å ødelegge for oss.

Jeg for min del har hatt store komplekser for figuren min, og er endelig kommet med i M/L. Endelig våget jeg å gå ut på byn uten å være redd for å bli uglesett. Dette klarte SKIPPERSTUEN å ødelegge. Jeg hadde gledet meg i flere måneder til denne turen, og så blir min forlovede bedt om å forlate stedet fordi han er slankeoperert?

Hvilken moral er dette da? De må da kunne se folk an, og de fikk faktisk en veldig god forklaring på hvorfor kan kunne virke litt trøtt.

Og for å sette det i ett annet perspektiv: Jeg og min venninne leget litt av ett spetakkel der pga dette. Vi ble fly forbanna begge to, og slang ut av oss det ene og det andre til vaktansvarlig, men ble VI hevet ut? NEI!!! Men slankeopererte med lite energi skal ut!

Stig og Wenche

NYE oppdateringsbilder

Her de de nye bildene. Vi tok først bilder av meg, men jeg ville vente med å legge de ut til vi hadde tatt av Stig og, og her er de altså. Jeg har ikke gått ned mer enn 11 kilo til nå da, og syntes det er utrolig kipt, men jeg vet jo at det er superbra for huden min som skal trekke seg sammen og følge med i svingene og.

Skal og legge ut 2 nye innlegg med bilder underveis, så det er lettere å se forskjellen. Er ikke sikker på om det er mulig å se forskjell på meg, men det er STOR forskjell på Stig da! Og nesten inge hud som henger. Og jeg tror at det vil slutt vil bli NULL hud som henger på han.

Han har vært utrolig flink. Er så stolt av han.

Stig og Wenche

2 ss med lapskaus og uvel i magen.

Nå er jeg begynt fast på most mat, og jeg blir uvel av noe, mens f.eks banan går helt fint.

Jeg kan og spise en hel pakke Lobnobs uten å kjenne noe spesielt. Reker og. Og har så utrolig lyst på krabbeklør. Jeg bare elsker krabbeklør. Helst lunkne.

Jeg har og prøvd skive og knekkebrød, men dette går ikke foreløbig ihvertfall.

Tror jeg skal holde meg til bananen for nå. Får faktisk ned en hel banan uten at magen begynner å krangle da. Har og begynt å merke en annen slags metthetsfølelse. Sulthetsfølelsen som jeg har hele tiden, er blitt mer en vane og den plager meg ikke så mye lenger. Før var jeg jo alltid mett.

Jeg har lyst på masse forskjellig pålegg, men har liksom ikke noe å ha det på.

Makrell i tomat, leverpostei, skinke og mye mer. Men jeg er så vant med å spise det på enten skive eller knekkebrød. Kanskje jeg må teste ut andre produkter å ha pålegget på.

Stig og Wenche

Første dagen på vanlig mat.

Jeg har smakt litt på litt forskjellig og det har gått bra, men i dag skal jeg starte med knekkebrød og rett i koppen suppe uten å sile den. Gleder meg til nudelsuppe med kylling, karri og lime.

Jeg likte den ihvertfall før operasjonen så jeg håper det ikke har endret seg. Jeg skal og kanskje prøve meg på salaten min med kylling, pasta og feteost, men jeg er mer skeptisk til om jeg tåler den da, pga fettet i feteosten.

Jeg har vært uggen i magen nå siden kl 0730 til 0940 og jeg tror det var for mye kjekkebrød rett og slett. Spiste ett helt grovt knekkebrød uten å tenke meg om.

Stig og Wenche

Idag er det tilbake på Wii Fit Plus

Nå skal det bygges mer muskler her. Forsiktig i starten, og ingen magemuskler enda.

En uke siden operasjonen i dag. Sånn cirka fra nå an skal vekten min begynne å rase, og på en måte håper jeg at den skal gjøre det, men på en annen side håper jeg at den går sakte nedover, slik at huden min får følge med og. Jeg har jo ikke lyst på plastikk operasjoner etterpå da, om jeg kan unngå det. Stig sier at han ser det på meg allerede. Mer oval rumpe, mindre mage.

Men meg må innrømme at jeg er livredd for at jeg ikke skal bli like flott som han er blitt.

Satt og bestilte noen julegaver i går og bestilte da julekort på Eurofoto da de hadde 50% fra 18.00 - 24.00 i går kveld. Kom over gamle bilder av Stig og da så jeg for alvor hvor mye han har forandret seg. Herlighet, han er en helt annen person. Hen er nærmest halvert i ansiktet, for ikke å snakke om kroppen. Det er først NÅ jeg ser hvor stor han virkelig var. Og sånn blir det nok med meg og.

Han har fremdeles det jeg syntes er et vakkert ansikt, om en kan si det om en mann. Jeg syntes den gang jeg traff han at det var mer enn 100% perfekt. For jeg klarte ikke å se meg mett på han. Han er noe av det flotteste jeg har sett noen gang. Og om noen lurer på hvilken "smak" jeg har når det gjelder mannfolk, så kommer EJ DIMERA, (James Scott) fra "i gode og onde dager" på en klar 2.plass.

Jeg sa til Stig hin dagen, at det er nå merkelig og, at det trynet ditt er like perfekt, uansett hvilken vinkel en ser det fra. Jeg klarer fortsatt ikke å la være å sitte og smugkikke på han når han driver med noe. Makan til mannfolk.

Stig og Wenche

Matinntaket

I går fikk jeg ikke i meg så mye som i forgårs, tror jeg.

Men jeg fikk i meg fiskesuppe. Sånn rett i koppen Toro. Den mettet så mye at jeg var proppmett i over en time etterpå. Stig var ikke hjemme fra jobb, før halv åtte tiden, så det ble sen middag her i huset. Han fikk farsekaker med gulrøtter, poteter, kålstuing og fløtesaus.

I dag skal jeg prøve meg på andre supper. Jeg har masse av dem i skapet for tiden:-)

Stig og Wenche

Nå ser det ut til at kiloene har begynt å slippe taket her.

Har gått ned 1 kilo siden i går. Vekten hat stått stille siden jeg kom hjem fra sykehuset på fredag.

De sier at det går sånn ca 1 uke før kroppen gir slipp, og det ser ut til å stemme. I morgen er det en uke siden jeg ble operert.

Jeg syntes det er så merkelig at tiden alltid går så mye fortere i etterkant av det en har gjort, enn før. Sånn er det med fødslene og. Tiden, for ikke å snakke om årene, raser jo avgårde i etterkant.

Det første Stig sa når han kom i døren i går og så meg i profil, var at rumpen min var blitt mindre.

Så da er det sikkert der det første kiloet sitter. " Jeg ser at "rævtuten" min som jeg alltid har kalt den er borte. "Rævtuten" er altså den lille runde delen på baken. Nå er den mer oval blitt.

Stig og Wenche

Fremdeles ingen vektnedgang på meg.

Jeg satser på at når det først løsner her, så går det raskt nedover. Da må og kroppen min ellers følge med, så jeg skal 1 time på tredemøllen hver dag framover nå. Og etter 3 uker begynner jeg rolig med å trene opp musklene.

Stig og Wenche

Dag 3 etter operasjonen har jeg fått i meg:

1/2 liter juice utblandet i vann

1 stort krus drikkeyoughurt

3 store krus kraft fra kjøttsuppen, jeg og Stig laget i formiddag.

Stig og Wenche

YES !! Jeg fikk operasjonen!

Jeg fikk vite det en time før jeg skulle ned på operasjonssalen.

Jeg gikk fra kl 13 30, 18. oktober og fikk ikke svar før neste dag kl 09 30.

Kvart over ni gikk jeg på badet og stelt meg etter natten i sykehus sengen. Alene uten Stig.

Hadde absolutt trengt han der den natten ja. Sykepleieren kom inn, med store øyne: Du blir tatt!

Får jeg operasjonen i dag? JA! Yes! Hylte jeg! Heiv meg om halsen hennes, ga henne en god klem, løp ut i gangen, så Stig satt langt der borte, sprintet bort til han, og kastet meg i de deilige armene hans. Herregud for ett kick!

Sykepleierene og lo og Stig gliste over hele trynet. Jeg visste det! sa ha. Endelig er det din tur.

Så det var full fart med stell og kanyler og medisiner. Men det de ikke hadde tatt med i beregningen, var at de ikke klarte å finne årene mine. Jeg var så spent etter all denne ventingen at blodårene mine sikkert hadde stukket av, kom de fram til.

Jeg ble stukket 8 ganger før de fant en åre som de mente ville holde. Ja, det er IKKE sykehuset sin feil, dette, bare de dumme årene mine. Bare så det er sagt! Jeg hadde fått en sånn "slapp av" pille så jeg lo gjennom alle nålestikkene. Hadde nesten latterkrampe på slutten.

Jeg ble kjørt ned, Stig var med ned så langt han kunne, med masse kyss og "jeg elsker deg, masse, masse, masse , på veien:-)

De kjørte meg inn på en sal og jeg gikk over i an annen seng. Så kjørte de meg inn på operasjonssalen, og der ble beina mine spent fast, og jeg finn narkosen, som jeg hardnakket påsto at jeg ikke hadde fått, siden jeg ikke kjente noe. Boff, det var Wenche borte vekk, gitt.

Jaja, fikk visst narkose likevel jeg da. Som alle andre, selvfølgelig.

Sykepleieren brølte på meg, føltes det som ihvertfall. NÅ HAR DU SOVET NOK!, NÅ MÅ DU SE TIL Å VÅKNE!

Da var kl ca 17 00.

Stig fikk komme inn noen minutter til meg ettermye om og men. Han sa at han ville jo bare se at alt var bra med meg og så skulle han gå igjen.

Sykepleieren kom inn og spurte om det var greit, og jeg husker at jeg sa at jeg var mye roligere når Stig var med meg.

Utrolig deilig å se han. Fiks ferdig operert. Nå slipper han å gå gjennom dette alene.

Nå kan jeg endelig forstå hvordan han har hatt det framover. Uansett, så er det jo lettere å forstå partneren, når en har har de samme opplevelsene.

Men en ting er veldig forskjellig, har vi fort merket! Jeg er skrubbsulten, og han kjenner ikke sult i det hele tatt. Så nå sa jeg til han i dag at jeg skal ringe deg på jobb når jeg er sulten jeg, og så spiser du:-.)

Jeg kom meg ihvertfall fort igjen på sykehuset. Var oppe og gikk litt på intensiven, men lå der faktisk til rundt 10 30, før jeg ble kjørt opp på avdelingen.

Da var det rett ut i gangen og gå, gå, gå, gå. På den måten slapp jeg unna de verste luftsmertene.

Jeg drakk vann og Fun light saft i samme slengen, og gikk nå der og dinglet med dren posen rundt armen, som en liten veske, og en pose med næring på stativ i den andre.

Stig var med å gå rundt i noen timer, og så reiste han til Bergen igjen. Han hadde ikke sovet nesten, de 3 nettene på hotellet. Lå bare og tenkte på meg, han stakkar. Han sov siste natten hjemme, og så skiftet han dekk på bilen og kom opp igjen og hentet meg fredag ettermiddag.

Bilturen på ca 2 timer gikk veldig fint. Vi var innom apotek og butikken og handlet medisiner og masse supper.

I dag har vi vært rundt og handlet inn masse proteinrik mat, + mat som jeg skal lage ferdige middager av til ungene kommer igjen 30. oktober.

Vi har nå laget kjøttsuppe, og skal sile av kraften til meg, og lage lapskaus til Stig og ungene og noe grønnsaksmos til meg.

Så skal det rett i fryseskapet i porsjoner. Da blir det så mye lettere når jeg begynner å jobbe igjen. Og jeg får mer tid med ungene:-).

Jeg har ikke smerter lenger, nå tre dager etter operasjonen. Formen er veldig fin og jeg føler meg bare litt gravid akkurat nå. Litt oppblåst enda. De fyller jo magen opp med luft under operasjonen. Denne skal jo ut de naturlige veiene, men om en ikke får den ut tidsnok, så legger den seg oppunder skuldrene og i ryggen. Det er ikke behagelig! Og det eneste som hjelper er å gå, gå, gå.

Jeg var 92,6 operasjons dagen. Nå er jeg 89,8 kilo:-) Juhu!

Nå i denne bloggestunden sitter jeg her og drikker drikkeyoughurt . Har og fått i meg en god porsjon kraft fra kjøttsuppen.

Eneste som var litt dumt med denne operasjonen var at kirurgen fant polypper på innsiden av magesekken min, så den er sendt videre for kreftanalyse. Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe igjen etter ca 2 uker, men nå er ikke det lenger aktuelt. Det blir 4- 6 ukers sykemelding. Minimum fram til prøvesvarene foreligger.:-(

Våger ikke fortelle dette til familien min. Det er det bare Stig som vet om.

Polyppene ble fjernet helt. Så det var kanskje hell i uhell, denne operasjonen. Eller , det blir vel ikke det heller. Men hadde ikke jeg fått denne operasjonen nå, så er det ingen som vet hva som hadde skjedd.

Stig og Wenche

Nå er jeg innlagt, men får ikke vite om jeg får operasjonen i morgen, før i morgen tidlig.

Jeg hadde lagt på meg 2,2 kilo pga mensen, og kirurgen skal avgjøre det på morgenvisitten.

Jeg har gått ned 10 kilo siden 1 august, men legger på meg som alle andre under mensen.

Dette var ikke med i beregningen min. Pass på dere!

Stig og Wenche

INGEN ANGRERETT

Om nøyaktig en måneds så er jeg på denne tiden operert.

Jeg har 90% mindre magesekk og har ingen mulighet til å få tilbake magesekken.

Uansett er jeg fast bestemt på å gjennomføre dette og ta konsekvensene.

Jeg kan ikke tenke meg en annen løsning på dette "problemet", og håper virkelig at jeg ikke er en av de uheldige, som må bli på sykehuset i månedsvis, pga komplikasjoner.

Etter min operasjon kommer det og til å bli annerledes for ungene, med tanke på at nå blir det 2 voksne som ikke spiser som før. Ungene kommer til å være de som bruker 80% av matbudsjettet.

Sånn var der IKKE før. Da var det Stig og meg, som slukte mesteparten.

Stig og Wenche

Nye bilder av Stig. Se hvor flott han er blitt!

Legen var skikkelig imponert over figuren hans og sa at dette hørte med til sjeldenhetene.

Stig og Wenche

Klar for BILDER av meg? Vel, LYKKE TIL, sier nå jeg:-)

Jeg vet hvor lenge dere har ventet på dem! Håper virkelig at kroppen min blir like bra som Stig sin. Min er helt for jævlig og Hengemage delux og sjekk innside lår.

Ser ut som to ekstra ... ja, det ser du vel selv.

Stig og Wenche

I dag har jeg spist/drukket:

2 knekkebrød med brunost.

3 fiskekaker og to poteter, saus og grønnsaksblanding.

2 glass Pepsi Max

Stig og Wenche

Jeg har fått DATO for slankeoperasjonen!

Days to go!

Jeg skal på Voss Sjukehus 18. oktober og operasjonen er 19. oktober:-)

Nå blir det bilder av meg og knekkebrød kuren om noen få dager.

Herregud! Jeg skulle få brev 2-3 mnd før operasjonen, men nå er det bare 42 dager igjen!

Stig og Wenche

Stig sin vekt har rast!

Han blir bare flottere og flottere. Han gikk før i dongeri bukser i 46 tommer. Nå er han nede i 36 tommer. Det er 5 størrelser ned!

Han er nå nede på 89,0 kilo:-) Ca 40 kilo ned siden han startet på knekkebrød kuren, før operasjonen.
Han har tatt av ca 30 kilo siden Gastric Sleeve.

Formen er bra og han er selv veldig fornøyd med resultatet:-:)


Klem Wenche og Stig

Jeg får slankeoperasjon Gastric Sleeve!

 

Jeg var på infomøte for flere måneder siden og fikk vite at dag 2. som er undersøkelsesdagen og den dagen en får JA/NEI, ikke ville komme før til høsten.

Jeg ble så deprimert at jeg sluttet helt å blogge, legge ut bilder som jeg hadde lovet og det beklager jeg.
Jeg klart ikke å slanke meg, og vekten har stått stille på 94 kilo.
I det minste, kunne jeg informert dere om dette.

Jeg fikk brev om dag 2. i slutten på juli.
13. september var dagen MIN. Men så ringte de og ville bytte dagen til 22.August
Problemet da var at min nest minste skulle begynne i 1.klasse den dagen og jeg kunne ikke gå glipp av det.
Dagen ble da flyttet til 26.August, så Stig ordnet med fri på jobben og ble med meg opp på Voss Sjukehus.

Jeg hadde da gått ned til 92 kilo og hadde da en BMI på ca 38 og ingen tilleggs sykdommer, så legen sa at jeg ikke lenger oppfylte kravene til operasjonen. Jeg kjente hvordan hjertet mitt datt ned til tærne mine.
Men så kom jeg på at jeg for på forsommeren hadde fått diagnosen Artose (Slitasjegikt i kneet) og sa dette til legen. Da trenger jeg bare en BMI på 35 :-)

"Jeg skal gjerne operere deg"  var de beste ordene jeg hørte den dagen!

Jeg fortalte om mine forberdelser til operasjonen og legen var veldig fornøyd med planen min.
Jeg vil få brev om dato for oprasjonen, 2 mnd før og da skal jeg på knekkebrød kuren.Om jeg nå ikke klarer å gå ned i mellomtiden. Men planen min tilsier noe annet.
Jeg må ned 5-6 kilo til operasjonsdagen. Altså 88 på min egen vekt og 86 på legens vekt.






Klem Wenche og Stig

ENDELIG ER BREVET MITT SENDT !! Nå blir det slankings på meg og!

Jeg ringte i dag til Voss Sjukehus og spurte når de sendte ut de brevene om infomøte.
Stig hadde jo fått sitt forlengst på denne tiden, i forhold til datoen på brevet.

De hadde nettopp skrevet ut brevet mitt sa hun, MEN de hadde nettopp fått en avbestilling, og hun spurte da om jeg ville komme nå på mandag 2.mai!

Selvfølgelig kommer jeg, sa jeg. Jeg skal starte på slankekuren i morgen tidlig, så nå blir det litt tettere med innlegg her framover.

Jeg har jo fikset tur til Santorini  til Stig og det skal jo jeg og være med. Men jeg reiser ikke sånn som dette.

Nå blir det bilder av meg dere. De kommer på mandag regner jeg med!

Eneste som ikke var så kjekt var at dag 2 ikke kommer før ut i august. Altså den dagen en får beskjed om en får operasjonen eller ikke. Men det positive var at jeg mest sannsynlig ville få operasjonen ikke så lenge etter dag 2. siden BMI'en min var på 40 når jeg søkte, og om jeg går ned i vekt nå så var det bare positivt sa Hege, som hun het. Jo mer jeg går ned i vekt nå jo fortere ville jeg få operasjonen etter møtet virket det som.



Klem Wenche

Phu!

Endelig kan jeg puste ut!
Bare 13 leveringer og 8 av dem igjen. Gikk bra sa han. Med et stort smil:-))))

Han har og fått nytt arbeidstøy.
3 str ned. Men de holder ikke lenge nå. Tipper han må bytte igjen i slutten på april.