Nå er Stig kjørt bort på operasjons salen. Klokken er i skrivende stund 11:51 og jeg sitter her på venterommet og kjenner på følelsene. Redd, spent, urolig, glad, nervøs og glad på Stig sine vegne.
Nå gleder hen seg til "livet etter", og til å komme inn i nye klær. Jeg skal kjøpe belte til han i dag. Det har han ønsket seg. Kanskje en bukse og. Litt mindre enn den han hadde på i går. Den kommer jo til å passe han om ikke så lenge.
Tror han kommer inn på intensiven i 15 tiden.
Håper jeg får kommet inn i 5 min og bare se hvordan det går med ham. Vi er er ett godt sammensveiset par og Stig sa at han ønsket at jeg skulle være mest mulig på sykehuset. Det syntes vi begge er godt.
Hen sier han ikke hadde klart dette uten meg, men jeg er nå ikke så sikker på det. Min kjøre Stig er nemlig mye sterkere enn han selv tror. Den sterkeste jeg kjenner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar