Stig kjenner ikke når han er sulten, men kjenner godt når maten treffer magen og at han blir mett.
Jeg er konstant sulten, og blir skikkelig skrubbsulten når det er tid for mat, virker det som, men jeg kjenner ikke når jeg blir mett. Så Stig her ingen sultfølelse, og jeg ingen metthetsfølelse.
Vi var på innflyttningsfest i helgen, og der fant vi ut at vi var det perfekte paret. Vi spiser når jeg er sulten, og stopper å spise når Stig er mett. Vi har vel tilpasset oss hverandre så mye som det går an å gjøre for to mennesker. Vi har og funnet en ny sengehygge. Vi kan ligge og kjenne etter på magen og sammenligne rumlimgen, og gjette hvor den kommer fra, og hvorfor den kommer.
Og hvilken mat vi har fått i oss som framkaller denne følelsen vi får etter hvert måltid.
Skikkelig merkelig. Men Stig kan jo spise så mye annet enn jeg kan enda da, men jeg får i meg større porsjoner enn han, uten å bli dårlig, men det er sikkert ikke så lurt, men tanke på at jeg ikke kjenner når jeg blir mett. Jeg hadde liksom en forestilling oppe i hodet at det skulle bli lettere å porsjonere ut måltidene til Stig etter operasjonen, siden han ikke helt klarer å beregne dette selv. Trodde at han da etterhvert kunne spise samme porsjonen som meg, men jeg kjenner jo ikke selv hvor mye jeg skal spise, så nå må jeg stoppe når han stopper. Men egentlig burde jeg jo stoppe før, siden hans magesekk på dette tidspunktet skal være større enn min.
Ikke lett dette her. Men jeg har porsjonert det som jeg har i fryseren da. Som f.eks en fiskekake til hver, + en liten potet og like mye grønnsaker som poteten og fiskekaken til sammen.
Men jeg bør sikkert holde meg til halvparten av denne porsjonen nå de første ukene.
Eksempler på middager ute på by'n ser du på bildet her. Hvert bildet er nok middag til begge to, noen uker fram i tid. Og noen av bildene har vi faktisk rester til kvelden og. Eller lunch neste dag. For begge to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar