Ikke lenger kjekt å spise mat.

Jeg har vel prøvd meg på det meste nå, og jeg kan med hånden på hjertet si at spiseopplevelsen har blitt en helt annen!

Tidligere levde jeg for å spise. Nå spiser jeg for å leve. Men det er vel nettopp sånn det bør være.

Jeg koser meg ikke med maten lenger. Jeg gruer meg nesten for å putte noe inn.

Alt som er søtt, blir jeg kvalm av. Inkludert brunost. Salt mat er noe lunde greit å spise, men det smaker ikke det samme lenger. Ingenting smaker det samme. Bortsett fra Lobnobs.

Merkelig, når smaker sitter på tungen. Det er jo ikke der jeg er operert.

Men sånn er det blitt. Jeg sa glatt nei takk til Hvit dame i selskapet i dag.

Jeg har prøvd alt fra snop til kjøtt og grønnsaker. Men ikke fisk. Kun fiskesuppe.

Men i morgen blir det seiebiff med løk, poteter og smeltet smør og grønnsaker.

Jeg gleder meg faktisk, for jeg kjenner lukten. Jeg leter litt desperat nå etter ting jeg ikke blir ekkel i magen av. Jeg får luft i magen av nesten alt, og har problemer med å få luften opp. Jeg har aldri lært meg å rape med vilje, og tro meg, jeg har virkelig prøvd. Får det søren meg ikke til.

Og magen jobber og jobber, og jeg blir mer og mer uvel. Har ikke spydd enda, og det går ikke andre veien heller, men blir skikkelig ekkel i magen. Kaldsvetter og blir kvalm. Må opp og gå av og til. Da blir det bedre. Må visst rette litt på kroppen for at ting skal gli videre nedover virker det som.

Men jeg angrer IKKE! Bare så det er sagt. Jeg skal nok finne noe som går bra å få ned. Og jeg er veldig glad for at jeg ikke tåler søtt lenger, og heller ikke chips, og sånne salte godsaker.

Må bare finne noe annet sunt som jeg kan erstatte det med. Og det skal jeg klare. Må bare prøve meg fram, og det tar visst tid. Og så skal jo kostholdet være variert og sunt og.

Pluss at jeg skal glede meg til å spise, ikke grue meg.

Tror jeg skal lage en liste over mat jeg blir dårlig av, og mat jeg ikke reagerer noe spesielt på.

Kryss fingrene da, dere.

Stig og Wenche